ANNONSE

Sliter du med å betjene gjelden din?

Mange blir stilt ovenfor det problemet at gjelden på f.eks. kredittkortet er blitt så stor at de ikke klarer å betale renter, avdrag og regninger når de skal. Er du kommet i en slik situasjon, bør du prøve å få avtalt en ordning med den eller de som du skylder penger (kreditkortene dine). Når du tar kontakt med kreditorene, bør du legge vekt på at du ønsker å gjøre opp for deg, men at du har begrensede muligheter til å greie det. Det er viktig at du ikke løper fra problemet. Vær klar over at du har rettigheter selv om situasjonen synes vanskelig.

Hvis du trenger hjelp, bør du undersøke om det i din kommune finnes et rådgivningstilbud for folk med betalingsvansker, eller om det er andre tilbud som kan hjelpe deg med å forhandle. Det er også viktig å være klar over at du før søknad om gjeldsordning må ha forsøkt å komme fram til en frivillig ordning med kreditorene.

Be om å få tilsendt alle opplysninger om gjelden din. De bør be om å få oppgit størrelsen på den opprinnelige gjelden, saldo, dato da avtalen ble inngått, rentesats, nedbetalingsplan, dine innbetalinger til nå og påløpte renter og kostnader. For å unngå økte utgifter bør du også be om at alle dine kreditorer venter med å eventuelt sende kravet til inkasso eller foreta annen inndriving, inntil du har fått mer oversikt over situasjonen. I ditt første brev til kreditorene, bør du sette opp en oversikt over alle dine inntekter og utgifter. Derretter bør du sette opp en liste over kreditorene og hvor mye du skylder den enkelte med renter og kostnader. Du bør også notere hvor langt de enkelte sakene er kommet (forliksrådet, utlegg osv.), og om noen av kreditorene har sikkerhet i form av pant eller kausjon. Hvis du og den du bor sammen med, har felles økonomi, kan det være en fordel å sette opp en samlet oversikt og prøve å få til en ordning for begge to under ett.

For å finne ut hvor mye du kan betale, må du føre opp alle faste utgifter og inntekter per måned. De beløpene du ikke nøyaktig kjenner størrelsen på, fører du opp med et overslag. Når du skal beregne hva du må ha til vanlige levekostnader, kan du f.eks. ta utgangspunkt i satsene til sosialkontoret eller gjeldsordningsloven. Ta kontakt med namsmannen for å få opplyst satsene.

Hvis det blir snakk om en langsiktig avtale om nedbetaling ev gjelden, bør du ikke legge opp budsjettet for stramt. Noen utgifter kan du ikke unngå over lengre tid. Setter du opp spesielle utgifter, bør du forklare hvorfor de er nødvendige for deg, for eksempel ekstra transportkostnader hvis du er funksjonshemmet. På inntektssiden fører du opp lønn, trygd, pensjoner, barnebidrag, barnetrygd osv. Sosialhjelp skal du ikke ta med i oversikten. Hvis du får sosialhjelp, skal dette gå til deg og ikke kreditorene dine. Sett opp de forskjellige postene i oversiktlige kolonner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter forteller deg hvor mye du har til overs til å betale ned gjeld med hver måned. Det gir også en oversikt over muligheter for å kutte ut eventuelle utgifter.

Når du har fått oversikt over situasjonen, bør du ta kontakt med kreditorene på nytt. Målet med henvendelsen er å komme frem til en ny ordning Du bør derfor ha tenkt nøye igjennom hvor mye du kan betale per måned. Det er viktig at du ikke lover mer enn du kan holde, samtidig som du viser at du har vilje til å strekke deg så langt du klarer. Kreditorer er ofte mer samarbeidsvillige når de får noe fra skyldneren. Gå derfor ikke ut med urimelige eller urealistiske forslag.

Husk å få med følgende i brevet til kreditorene:

  • Få frem hva saken gjelder. Navnet ditt og referanse til den enkelte gjeldspost, dvs. gjeldsbrevets nummer, saksnummer eller annet som er nevnt i brev fra kreditor.
  • Gi en kort beskrivelse av at du har betalingsproblemer, hvor mye du har i samlet gjeld, og hvor mange kreditorer gjelden er fordelt på.
  • Forklar eventuelt hvordan situasjonen har endret seg etter at du tok opp lånet, og at du ikke lenger klarer å betjene som ventet, f.eks. at du har mistet jobben din. Du må prøve å gi kreditorene til å forståelse for situasjonen din ved å dokumentere den best mulig. Legg derfor ved legeerklæringer, brev fra sosialkontor og andre papirer som du mener er relevante. Du bør være klar over at ikke alle kreditorer automatisk har tausetsplikt. Banker, kredittkortselskap, advokater og inkassobyråer har imidlertid taushetsplikt.
  • Fortell kort om situasjonen din. Om du bor alene eller forsørger noen, hva du jobber med eller om du lever på trygd, og andre spesielle forhold som påvirker dine inntekter og utgifter.
  • Fortell hvordan du tror dine betalingsmuligheter vil bli fremover. Om du vil få fast jobb, ny jobb med høyere lønn, utdanne deg videre, behandling på institusjon etc. Du bør også få frem hvordan du ser på dine fremtidige betalingsmuligheter.
  • Sett opp oversikten over dine månedlige inntekter og utgifter. Vis hvor mye du har igjen til å betale renter og avdrag med.
  • Hvis du ikke har noen eiendeler av verdi som kreditor kan få utlegg i, bør du neve det. Det samme gjelder hvis du har eiendeler som allerede er pantsatt for det de er verd. Slike opplysninger kan gi deg sterke kort i forhandlingene med kreditor.
  • Sett opp forslag til en ordning. Prøv å få frem hvorfor du mener at ditt forslag er den beste løsningen. Argumenter med hvilken betydning løsningen har for deg og din familie, og at dine sjanser til å komme ovenpå igjen bedres.
  • Det finnes regler om at en avtale kan settes til side hvis den virker urimelig. For der første betyr det at regelen kan hjelpe deg hvis utlåneren, før du fikk lånet eller kredittkortet, burde ha skjønt at du ikke ville kunne klare å betale. For det andre betyr det at utlåneren må finne seg i at du kan rammes av forhold utenfra som fører til at du ikke kan betale. Typiske eksempler på hvor det kan være urimelig å gjøre en avtale fullt ut gjeldende, er ved arbeidsløshet, samlivsbrudd, sykdom, overgang til trygd o.l. I brevet ditt til kreditor kan du eventuelt vise til disse bestemmelsene. Du kan også vise til reglene i gjeldsordningsloven om at du kan bli gjeldsfri innen fem år.

Målet for en endring av lånevilkårene må være at du kan komme fri fra gjelden innen overskuelig fremtid. Vi nevner her noen alternativer som gjerne kan kombineres. De første alternativene er minst inngripende, og det skal derfor mindre til for å få dem akseptert. Resultatet bør som et minimum bli at avdragene er høyere enn rentene, slik at gjelden ikke stiger til tross for at du betaler.

Mulig løsninger:

  • Betalingsutsettelse gir deg en pause inntil du får jobb, forsørgelsesbyrden opphører, osv. Vær oppmerksom på at det vil løpe renter mens du har betalingsutsettelse, og at du øker gjelden.
  • Rentene “fryses”. Det betyr at det ikke skal løpe mer renter.
  • Lavere avdrag/forholdsmessig nedbetaling. Hver kreditor kan få et beløp hver måned som tilsvarer størrelsen på hans krav i forhold til all den gjeld du har. Hver kreditor stilles på den måte likt etter hvor store krav de har. Hver kreditor får da avdrag fra deg etter hvor mye du kan avse i måneden, og hvor store krav de har på deg i forhold til all din gjeld. Finn først ut hvor mye du kan betale i avdrag hver måned. Regn deretter ut hvor mye hver av kreditorene skal få. Renter og kostnader slettes. Det betyr at bare den opprinnelige gjelden blir stående.
  • Delvis reduksjon av den opprinnelige gjelden. En bestemt prosentandel av gjelden til hver kreditor slettes. Du avtaler en avdragsordning for nedbetaling av resten. Med en slik løsning får du lavere renter, og en gjeld som du har bedre mulighet til å betale ned. Delvis reduksjon kan gjerne kombineres med en forholdsmessig avbetaling, slik at du f.eks. betaler det du klarer i fem år, og at resten av gjelden deretter slettes. Gjeldsordningsloven har et lignende system hvis skyldneren og kreditor ikke blir enige.
  • Full sletting av gjelden. Dette er et krav du kan sette frem hvis du ikke har mulighet til å betale noe i det hele tatt, og hvis sjansene for en endring i fremtiden er usannsynlige. Argumenter med at ethvert forsøk på å komme på fote igjen, vil være nytteløst med en slik gjeld. Eller at kreditor likevel ikke har noe å vinne på å holde fast ved kravet.

I utgangspunktet bør du behandle alle dine kreditorer likt. Hvis ikke, kan du bli kritisert for forfordeling. Du bør derfor legge frem en lik redegjørelse for alle, hvor du ikke holder tilbake noen opplysninger om økonomien din. Hvis noen av kreditorene har sikret sine krav med kausjonist eller pant, bør du i utgangspunktet også behandle dem på samme måte. Slike kreditorer kan det imidlertid bli vanskeligere å få med på en gjeldsordning, da de har sikret seg nettopp mot dine betalingsproblemer. Hvis du mener at sikkerheten de har skaffet seg, er uten særlig verdi, bør du prøve å dokumentere det. Det kan være tilfellet hvis f.eks. kausjonisten selv har betalingsproblemer, eller hvis pantesikkerheten har en så dårlig prioritet at det ikke kan forventes at den vil gi dekning.

Offentlige kreditorer kan ofte være vanskeligere å få løsninger med enn andre, f.eks. hvis du skylder skatt eller hvis du har studielån i Lånekassa. Lånekassa har faste regler for hvilke betalingsordninger de aksepterer, og hva du kan oppnå.

Hvis du skulle få noen penger til overs etter at du har avtalt en betalingsordning, kan det være grunnlag for å fordele disse pengene litt friere. For det første kan det være en fordel å betale ut små gjeldsposter med en gang, så du får færre kreditorer å forholde deg til. For det andre bør du muligens prøve å betale litt ekstra til de kreditorene som har pantesikkerhet i eiendeler du trenger, f.eks. din egen bolig. På denne måten vil du neppe kritiseres for å ikke ha behandlet alle likt. Prøv eventuelt å få en avtale med slike kreditorer om å selge det som ikke er nødvendig for deg. Hvis namsmyndighetene skal tvangsinndrive et krav, skal du være klar over at de ikke kan ta beslag i eiendeler som er helt nødvendige for deg.

Det du betaler, kan enten gå til nedbetaling av den opprinnelige gjelden eller til nedbetaling av renter. Hvis du betaler ned den opprinnelige gjelden først, vil det påløpe mindre renter. Hvis du nedbetaler rentene først, kan du få fradrag for dette på skatten. Du må avgjøre hva som er mest gunstig for deg, og bør gi beskjed til kreditorene om hva du ønsker.

Hvis kreditor ikke svarer på ditt forslag om betalingsordning, så bør du sende et purrebrev, og sett en frist for kreditor til å svare, f.eks. tre uker. Du kan gjøre oppmerksom på at bare de som svarer og er villige til å gå med på en ordning, vil få betaling fra deg. Dette er ikke urimelig, da du viser at du gjør hva du kan for å ordne opp og betale det du skylder.