ANNONSE

Budsjetthåndboken – hvordan få bedre økonomi

Mange lever etter “saldometoden”, det vil si hvor mye saldoen på kontoen utgjør til enhver tid. Å la forbruket til enhver tid bli bestemt av hvor mange penger som finnes på kontoen, gir et dårlig grunnlag for en sunn privatøkonomi. Dette selv om en statistisk vurdering av øybelikekts behov skulle tilsi f.eks. innkjøp av de nye møblene, klesplaggene eller weekendturen til Paris.

Budsjett er er slags fremtidsregniskap basert på visse foutsetninger. Hovedformålet med budsjettet er å få oversikt over forholdet mellom inntekter og utgifter, og derigjennom styring og kontroll. Spesielt når man har en anstrengt økonomi, er det viktig med budsjett som løpende følges opp. Det er mildt sagt ugreit å ikke kunne gjøre opp for seg, og hvis du til stadighet trenger å ty til ditt kredittkort når du skal betale i butikken, er det kanskje på tide å sette opp et budsjett slik at du får oversikt over økonomien din. Budsjettet gjør det enklere å foreta bevisste prioriteringer.

Hvis du går med planer om større anskaffelser noe frem i tid, vil mange ha fordel av å planlegge innkjøpet gjennom utarbeidelse av budsjett der man legger inn nødvendig oppsparing. På denne måten slipper du overbruk av kredittkortet ditt.

Vi vil nedenfor gi noen innspill til budsjettarbeidet. Bevisst bruker vi “innspill”, fordi budsjettering er en individuell øvelse. Noen vil klare seg godt med et gorvkornet budsjett, mens andre bør bedsjettere mer detaljert.

Inntekter

Det er naturlig å ta utgangspunkt i den inntekten som faktisk er til disposisjon. For de fleste er dette først og fremst netto utbetalt lønn; det vi si inntekt etter skatt og innbetaling av pensjonsordning og betaling av kontigenter etc. På inntektssiden kan andre poster komme i tillegg, som f.eks. barnetrygd og leieinntekter.

Sjekk at skattetrekket er noenlunde riktig. Selv om det økonomisk lønner seg å bli trukket litt for lite i skatt og heller betale restskatten innen forfall, bør man som tilstrebe riktig skattetrekk. En del mangler disiplinen som er nødvendig for å sette til side for lite forskuddstrukket skatt, og det er uansett lite rentekroner å tjene i en vanlig økonomi. Det må tas hensyn til at årlig skattetrekk for mange fordeles over 10,5 måneder. Feriepengene er skattepliktig inntekt, men det blir ikke forskuddstrukket skatt av disse. Mange har halvt forskuddstrekk i desember.

Utgifter

Oppfatningene om hvilke utgifter det er naturlig å betrakte som faste, varierer. Ofte er tidsperspektivet avgjørende. Selv boutgifter og låneutgifter kan påvirkes. I en budsjettsituasjon er det allikevel vanlig å se på disse som faste utgifter. Ulike budsjettmodeller og eller skjemaer legger imidletid opp til forskjellige grupperinger. Den enkelte bør finne frem til noe som passer for seg.

Tenk gjennom hva som er hensikten med budsjettet. Er kjøp av bolig og nytt lån på trappene? I tillegg til betjening av lånet – renter og som regel avdrag – bør også andre økonomiske konsekvenser tas med, typisk øvrige utgifter knyttet til at man kjøper og eier bolig.

Det er viktig å ha en viss realisme i budsjetteringen. Som regel er unge mennesker i etableringsfasen mer fleksible og mobile enn de mer etablerte familiene. Yngre har stort sett bedre evne til å tilpasse seg nye økonomiske rammevilkår enn eldre. Uansett er variasjonene mellom ulike familier store, både hva angår størrelsen på utgiftene og hvilke type utgifter som dominerer i husholdningen.

Man bør alltid tenke grundig igjennom og etterprøve hvorvidt budsjetteringen av utgiftene er riktig. Drømmer hører hjemme på andre areanaer enn på budsjettområdet, selv om det kan være motiverende å sette opp noen sparemål – f.eks. en drømmereise.

Gruppering av utgifter – et eksempel

De fleste av oss legger samme mening i begrepene kostnad og utgift. I økonomisk terminoligi er det viktig å skille:

  • Kostnad kan defineres som forbruk av ting/ressurser, vurdert i penger.
  • Utgifter kan defineres som anskaffelse av ressurser, vurdert i penger.

Ved kontant betaling faller utgifter og utbetalinger sammen, men ved terminbetaling på lån eller kredittkort vil avdragsdelen ikke være en del av utgiftene. Avdrag er en utbetaling som har likviditetsmessig konsekvens, men altså ingen kostnad eller utgift.

I privatøkonomien er det viktig – særlig hvis likviditeten er litt stram – å være bevisst på tidsforskjellen mellom kostnader på den ene siden og utgifter på den andre siden. Kostnadene fordeler seg som regel jevnt over året, mens utbetalingene ofte kommer mer konsentrert. Eks. kan være årsavgift på bil, forsikringer, strøm, kommunale avgifter mv. Disse tjenestene “forbrukes” hver dag – kostnadene er der daglig – mens utgiftene og utbetalingene kommer bare en gang, eller noen få ganger i året.

Det er viktig å knytte utgiftene til riktig betalingsmåned, det vil så å kartlegge når utbetalingen skjer. Utbetalingene kan deles inn i tre grupper:

  • Faste utbetalinger, dvs. utbetalinger som det er vanskelig å påvirke på kort sikt. Hvilke poster en skal ta med her, kan diskuteres. Blant annet kan personlige prioriteringer ha betydning for valget.
  • Delvis påvirkbare utbetalinger, dvs. utbetalinger som gjerne er nødvendige for å holde familien noenlunde “oppe” økonomisk, men det er fullt mulig å påvirke omfanget – i alle fall ut over et visst minimum.
  • Påvirkbare utbetalinger, dvs. utbetalinger som ikke er strengt tatt nødvendige, men som de aller fleste ønsker å ta med.

Det er viktig å være klar over at de faste utbetalingene kan påvirkes på lang sikt gjennom de prioriteringer familien foretar. Størrelsen på f.eks. boutgiftene kan endres vesentlig ved skifte av bolig. Mindre omfattende tiltak som f.eks. annen finansiering (refinansiering av kredittkortgjeld uten sikkerhet o.l.) kan også gi positive virkninger på likviditeten.

Et budsjettskjema bør inneholde stikkord om postene som er sortert til de ulike kategoriene. Ved å legge utbetalingene inn med riktig forfallsmåned, får man oversikt over likviditeten i løpet av året. På dette grunnlaget kan man bruke budsjettet til å planlegge sparing og anskaffelser. Inndelingen gir også grunnlag for å kunne bestemme hvilke kostnader som bør reduseres dersom likviditeten blir for anstrengt i enkelte perioder.

De fleste banker tilbyr gratis budsjett, og man kan også laste ned budsjetter fra internett. Hvis man skal ha nytte av budsjettet i egen økonomistyring, bør man følge opp og kontrollere faktisk forbruk. Med andre ord bør man føre regnskap over de virkelige utgiftene (og inntektene), særlig hvis økonomien er anstrengt. Regnskapet bør være bygd opp på samme måte som budsjettet, men de samme inn- og utbetalingene.

Noen foretrekker å føre budsjettet løpende, mens andre finner det hensiktsmessig å føre det med jevne mellomrom, f.eks. en gang i uka eller annenhver uke. Oppbevaring av kvitteringer og notering av utgiftsbilag vil være til hjelp.

I budsjettåret sammenlignes budsjett og regnskap. Oppstår negative avvik, kan det være nødvendig å justere budsjettet for resten av budsjettperioden. Det betyr som oftest at en må redusere utbetalingene i den gjenværende budsjettperioden. Alternativet er å stramme inn forbruket.

Flere budsjettprogrammer for data som finnes på markedet, forenkler budsjettarbeidet og gjør det kanskje litt morsommere. Når man selv har lagt inn de faste utbetalingene, utarbeider dataprogrammet et familiebudsjett etter alder og kjønn på familiemedlemmene basert på standardsatser som SIFO har kommet frem til (se nedenfor).

Likviditet

Når man har plassert de ulike postene i budsjettet, vil man se at sluttsummene vil variere sterkt fra måned til måned. Selv om totale inn- og utbetalinger i løpet av året er omtrent like store, kan det være måneder hvor utbetalingene hoper seg opp. Har man ikke lagt opp en reserve for å møte disse toppene og andre uforutsette utgifter, kan man oppleve likviditetskrise i sin privatøkonomi.

Har man en anstrengt økonomi, er det som vi tidligere har vært inne på, spesielt viktig å holde seg til budsjettet sitt. Viser det seg at utbetalingene er for høye i forhold til inntektene, må man skjære ned på de påvirkbare utbetalingene.

Kontoadministrasjon

Et oversiktlig kontohold bidrar til en ryddig og velordnet økonomi. Selvsagt er forbruket viktigst, men for mange hjelper det på disiplinen – det er lettere å holde forbruket nede – dersom f.eks. “overskudd” flyttes over på en sparekonto eller bidrar til å nedbetale dyr kredittkortgjeld. Terskelen for å bruke penger blir litt høyere. Over tid vil en slik adferd også kunne monne litt på rentesiden. Generelt vil vi anbefale:

  • en konto til daglige og periodiske utgifter
  • en konto til de faste utgiftene
  • en sparekonto til alle andre midler

 SIFO-normen

Statistisk sentralbyrå utarbeider forbruksstatistikk med jevne mellomrom, som kan finnes på www.ssb.no. Standardbudsjettet til SIFO viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Budsjettet viser hva det koster å opprettholde et “rimelig forbruksnivå”, dvs. et forbruk som kan godtas av folk flest, der blant annet krav til vanlige helse- og ernæringsstandarer er ivaretatt og der man kan delta i vanlige fritidsaktiviteter. Budsjettet omfatter vanlige løpende utgifter til mat, kjær, hygieneartikler osv., og innbefatter også utgifter til sjeldnere innkjøp av varige gjenstander som møbler, kjøleskap mv.

Standardbudsjettet til SIFO skal i utgangspunktet dekke:

  • daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
  • et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
  • et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold
  • bolig, strøm og andre boutgifter (eks. vedlikehold)
  • tobakk og alkohol
  • videregående skolegang
  • helsetjenester
  • kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
  • feriereiser
  • feiring av begivenheter, gaver
  • uteliv